Noen ganger maler jeg mer drømmeaktige bilder. Her får selve maleprosessen føre meg av sted slik vinden tar tak i et blad på bakken, virvler det opp, lar det snurre, danse, dale, for så å bli skjøvet opp igjen, til det sakte, men sikkert daler mot bakken igjen.

Lerretet får noen lag med farger etter innfallsmetoden, det skrapes og fjernes litt, og former oppstår. Noen former liker jeg, de gir gjenklang. Andre former må dø; jeg fjerner dem for å la de andre figurene tre frem. Menneskelignende figurer, planter og natur kommer til syne – eller strukturer og mønstre i malelagene.